Barfotløping er ikke noe nytt fenomen. Våre forfedre løp barbeint over steiner og varme ørkener for mange tusen år siden. I moderne tider har det dukket opp flere barfot-legender, deriblandt den etiopiske maratonløperen Abebe Bikila som ble olympisk mester i 1960, uten moderne sko. Mange husker nok også sørafrikanske Zola Budd. Hun løp barbeint da hun i 1984 slo verdensrekorden på 5000 meter med mer enn seks sekunder.

Denne våren slår en barfotbølge mot oss, mye takket være den kritikerroste boka "Born to Run", skrevet av Christopher McDougall. Forfatteren elsket å løpe, men fikk store smerter i bena. Han ble fortalt av de beste medisinerne at han ikke var skapt for å løpe og at han burde finne seg en ny aktivitet. I boka forteller han om hvordan han oppsøkte og ble kjent med tarahumara-kulturen - mexicanske indianere kjent for sin enorme løpskapasitet. McDougall ble kvitt plagene sine ved å følge oppskriften til Tarahumara-indianere i Mexico: løpe mye - i sandaler.

Men det var da noen nylige utførte studier ble offentliggjort, at diskusjonene rundt barfotløping og løpesko virkelig tiltok. Studiene som ble utført av paleoantropologen Daniel Lieberman ved Harvard University, kunne endelig bekrefte at mennesker som løper barbeint eller med minimalistisk fottøy, kan forebygge og unngå skader. Årsaken er at vi blir tvunget til å løpe annerledes, til å løpe riktig. Mennesket er født til å løpe, og foten er perfeksjonert som springfjær og støtdemper gjennom millioner av år.

Å løpe barbeint gir en mer naturlig biomekanikk. Man lander automatisk over forfot og får hoften mer fram. Når man løper med sko vil skoen absorbere kraften. Ankler, knær og hofter får ikke den optimale bevegelsen, og blir dermed mer sårbare for skade. Mange er krass i sin kritikk og hevder at skoene er den faktiske årsaken til mange idrettsskader. Med en tykk hæl som de fleste løpesko har idag, inviteres folk til å lande på hælen med et kraftigere støt. De støtdempende sålene reduserer smertene ved et slikt støt, men sannsynligvis ikke skadene. De nyere studiene kan vise at barfotløping inviterer til en mer hensiktsmessig løpsteknikk med et riktigere steg som reduserer støtet når man treffer underlaget. Man lander lettere på forfoten og bruker de naturlige støtdemperne som vi mennesker er skapt for å bruke.

En av grunnene til å bli helfrelst barfotløper, er den direkte kontakten man får med underlaget. Ved å løpe barbeint eller med minimalistisk fottøy, får man konstant sensorisk feedback. Mange entusiaster sier at dette gir dem en frihetsfølelse, men at det også har hjulpet dem til å utvikle en bedre løpsteknikk. Det er mange barfotløpere som kan fortelle om tidligere skader og smerter som har forsvunnet ved å ta av seg løpeskoene. Michael Sandler, løpetrener og forfatter av "Barefoot Running: How to Run Light and Free by Getting in Touch With the Earth," sparket av seg løpeskoene etter at legene fortalte ham at han aldri ville kunne løpe igjen på grunn av skadene han pådro seg etter en nær-døden-ulykke."Siden jeg ikke hadde noe å tape, ville jeg prøve uten sko", forteller Sandler. Han startet med å løpe 100 meter av gangen for så å gradvis øke avstand og tempo. Etter tre måneder løp han et 10km løp barfot raskere enn han noen gang hadde gjort med sko, og idag løper han 15-30 km barfot på en dag i all slags vær. " Føttene mine er sterkere, og jeg kjenner ingen ting til hofte- eller knesmertene. Og jeg er så glad for løpsopplevelsen jeg får barfot; jeg føler underlaget, løper lett og lar kroppen reparere seg selv", sier han.

Mange er enige om at barfotløping ikke passer for alle. Overvektige og utrente bør være forsiktige og ta noen forhåndsregler. Å løpe barfot eller med minimalistisk fottøy når man veier mange kilo for mye er ikke alltid like gunstig, det bør da ihvertfall gjøres med ytterst varsomhet. Mange kritikere sier at de som omfavner barfottrenden om å gå tilbake til det enkle, ignorerer det faktum at våre forfedre var lettere og i mye bedre form enn det vi er idag. Store, overvektige og utrente mennesker har behov for stødig fottøy med stabilitet og støtdemping, hevder de. De fleste av oss har benyttet løpesko med god støtdemping gjennom hele livet, og dermed tilpasset oss denne måten å løpe på. Derfor er det naturlig å tro at man må gjennom en liten prosess om man ønsker å ta av seg løpeskoene. Men det er helt individuelt hvor lett man tar denne overgangen, og det er mange faktorer som spiller inn. Form, alder, vekt, tilpasningsdyktighet, kroppsfølelse, motivasjon og vilje er noen få av dem.

En fare ved å løpe barfot er å tråkke på spisse gjenstander, steiner og glass. Det er derfor barfotsko fra Vibram fivefingers, Feelmax og VIVO Barefoot har fått en oppsving de siste månedene. Selv om man da har en form for sko på føttene, anbefaler vi å starte barfotkarrieren på mykt underlag som gress. Så kan man heller gå over til hardere underlag etterhvert. Erfarne barfotløpere sier gjerne at jo hardere underlag desto bedre.